Prayers & Meditations

• Fremsies en gang i døgnet.

• La den som ønsker å fremsi denne bønn reise seg og vende seg mot Gud, og mens han står, la ham vende blikket mot høyre og mot venstre som i påvente av nåden fra sin Herre, den mest barmhjertige, den medlidende. La ham derpå si: O du som er alle navns Herre og himmelens skaper! Jeg bønnfaller deg ved dem som er morgendemringene av ditt usynlige vesen, det mest opphøyede, det overmåte herlige, om å gjøre min bønn til en ild som skal fortære de slør som har lukket meg ute fra din skjønnhet, og til et lys som skal lede meg til ditt nærværs osean.

• La ham så heve hendene i ydmyk bønn overfor Gud -velsignet og opphøyet være han -og si: O du verdens attrå og alle folkeslags elskede! Du ser at jeg vender meg mot deg, og at jeg er befridd fra all tilknytning til noen annen enn deg, og at jeg klynger meg til ditt bånd, som ved sin bevegelse har satt alt det skapte i bevegelse. Jeg er din tjener, o min Herre, og sønn av din tjener. Se, jeg står rede til å gjøre din vilje og oppfylle ditt ønske, og jeg ønsker intet annet enn ditt velbehag. Jeg bønnfaller deg ved din barmhjertighets osean og din nådes sol om å gjøre med din tjener etter din vilje og ditt behag. Ved din makt, som er høyt hevet over all omtale og lovprisning! Hva som enn er åpenbart av deg er mitt hjertes attrå og min sjels kjærlighet. O Gud, min Gud! Se ikke på mine forhåpninger og mine gjerninger, nei, se heller på din vilje som har omsluttet himmelen og jorden. Ved ditt Største Navn, o du alle folkeslags Herre! Jeg har ønsket bare det som du ønsket og elsker bare det som du elsker.

• La ham deretter knele, og, mens han bøyer pannen mot jorden, si: Opphøyet er du over å kunne beskrives av noen uten deg selv, og over å kunne fattes av noe annet enn deg.

• La ham så stå og si: Gjør min bønn, o min Herre, til en kilde av levende vann hvorved jeg kan leve så lenge som ditt herredømme varer og kan tale om deg i enhver verden av dine verdener.

• La ham igjen løfte hendene i ydmyk bønn og si: O du, som hjerter og sjeler har smeltet i adskillelse fra, og ved hvis kjærlighets ild hele verden er blitt satt i brann! Jeg bønnfaller deg ved ditt navn, ved hvilket du har underlagt deg hele skapningen, om ikke å holde borte fra meg det som er hos deg, o du som hersker over alle mennesker! Du ser, o min Herre, denne fremmede haste mot sitt uendelig opphøyede hjem under din majestets tronhimmel og innenfor din nådes enemerker, og denne overtreder søke din tilgivelses osean, og dette ringe vesen søke din herlighets kongesete, og denne fattige skapning søke din rikdoms morgenglans. Hos deg ligger myndigheten til å befale hva du enn vil. Jeg vitner om at du skal lovsynges i all din gjerning, og adlydes i dine påbud, og forbli fri og uhemmet i din befaling.

• La ham derpå løfte hendene og tre ganger gjenta det Største Navn (*). La ham så, med hendene hvilende på knærne, bøye seg for Gud -velsignet og opphøyet være han -og si: Du ser, o min Gud, hvordan min ånd er blitt oppildnet i mitt legeme og mine lemmer, av lengsel etter å tilbe deg og av trang til å minnes deg og opphøye deg; hvordan den bevitner det som din befalings Tunge har vitnet om i din ytrings rike og din kunnskaps himmel. Jeg elsker, i denne tilstand, o min Herre, å bønnfalle deg om alt det som er hos deg, slik at jeg kan tilkjennegi min fattigdom og forherlige din gavmildhet og din rikdom, og kan erklære min maktesløshet og åpenbare din makt og din velde.

• La ham så stå og løfte hendene to ganger i ydmyk bønn, og si: Der er ingen annen Gud enn deg, den allmektige, den overmåte gavmilde. Der er ingen annen Gud enn deg, forordneren, både i begynnelsen og i slutningen. O Gud, min Gud! Din tilgivelse har gitt meg mot, og din barmhjertighet har styrket meg, og din kallen har vekket meg, og din nåde har oppreist meg og ledet meg til deg. Hvem er vel jeg, at jeg ellers skulle våge å stå ved porten til din nærhets stad eller vende mitt ansikt mot de lys som skinner fra din viljes himmel? Du ser, o min Herre, denne usle skapning banke på din nådes dør, og denne flyktige sjel søke det evige livs elv fra din gavmildhets hender. Deg tilkommer det å herske til alle tider, o du som er alle navns Herre, og meg tilkommer det å bøye meg for og villig underkaste meg din vilje, o himmelens skaper!

• La ham så løfte hendene tre ganger, og si: Større er Gud enn enhver som er stor!

• La ham så knele, og, mens han bøyer pannen mot jorden, si: For høyt hevet er du til at lovprisningen fra dem som er deg nær kan stige opp til din nærhets himmel, eller til at hjertenes fugler hos dem som er deg hengivne kan nå frem til din inngangs portal. Jeg bevitner at du er helliggjort over alle egenskaper og hellig over alle navn. Ingen annen Gud er der enn deg, den mest opphøyede, den overmåte herlige.

• La ham så sette seg og si: Jeg vitner om det som alle skapte ting har vitnet om, og hærskarene i det høye, og beboerne av det aller høyeste paradis, og hinsides dem, storhetens Tunge selv, fra den overmåte herlige horisont, at du er Gud, at der ingen annen Gud er enn deg og at han som er blitt åpenbart er det skjulte mysterium, det høyt skattede symbol, ved hvem bokstavene i ordet “bli” er føyet sammen. Jeg bevitner at det er han hvis navn er nedtegnet av den høyestes Penn, og som er nevnt i Bøkene fra Gud, Herren over Tronen i det høye og over jorden her nede.

• La ham så stå oppreist og si: O Herre over alt som er og besitter av alle synlige og usynlige ting! Du fornemmer mine tårer og mine sukk og hører at jeg stønner og jamrer og at mitt hjerte vånder seg. Ved din makt! Mine overtredelser har hindret meg fra å nærme meg deg, og mine synder har holdt meg fjernt fra din hellighets kongesete. Din kjærlighet, o min Herre, har beriket meg, og adskillelsen fra deg har tilintetgjort meg, og fjernheten fra deg har fortært meg. Jeg bønnfaller deg ved dine fottrinn i denne ørken og ved ordene “her er jeg, her er jeg,” som dine utvalgte har uttalt i denne uendelighet, og ved din åpenbarings bris og de milde vinder fra din manifestasjons demring, om å forordne at jeg får skue din skjønnet og overholde hva som enn står i din Bok.

• La ham så gjenta det Største Navn tre ganger, bøye seg med hendene hvilende på knærne, og si: Lovet være du, o min Gud, for at du har hjulpet meg til å ihukomme deg og prise deg, og har gjort kjent for meg ham som er dine tegns morgengry, og fått meg til å bøye kne for ditt herredømme og ydmyke meg for din guddommelighet og til å anerkjenne det som er uttalt av din storhets Tunge.

• La ham derpå reise seg og si: O Gud, min Gud! Min rygg er bøyd ved byrden av mine synder, og min likegyldighet har tilintetgjort meg. Hver gang jeg tenker over mine onde gjerninger og din velvilje, smelter hjertet i meg, og blodet syder i mine årer. Ved din Skjønnhet, o du verdens attrå! Jeg blues ved å løfte mitt ansikt mot deg, og mine lengtende hender skammer seg for å strekke seg frem mot din gavmildhets himmel. Du ser, o min Gud, hvordan mine tårer hindrer meg fra å minnes deg og prise dine dyder, o du, Herren over Tronen i det høye og over jorden her nede! Jeg bønnfaller deg ved ditt kongedømmes tegn og ditt rikes mysterier om å gjøre med dine elskede som det anstår seg din gavmildhet, o Herre over alt som er til, og slik det er din nåde verdig, o Konge over det som er sett og det som er usett!

• La ham deretter gjenta det Største Navn tre ganger, knele med pannen mot jorden, og si: Lovet være du, o vår Gud, for at du har sendt ned til oss det som drar oss nærmere deg, og tilgodeser oss med enhver god ting som er sendt ned av deg i dine Bøker og dine skrifter. Beskytt oss, bønnfaller vi deg, o min Herre, mot skarene av tomme forestillinger og fåfengte innbilninger. Du er i sannhet den mektige, den allvitende.

• La ham derpå løfte hodet, sette seg, og si: Jeg vitner, o min Gud, om det som dine utvalgte har vitnet om, og erkjenner det som beboerne av det aller høyeste paradis og de som har kretset rundt din mektige Trone, har erkjent. Jordens og himmelens riker er dine, o Herre over alle verdener! () Alláh-u-Abhá.

Forherliget er du, o Herre min Gud! Jeg takker deg fordi du har skapt meg i dine dager og inngitt meg din kjærlighet og din kunnskap. Jeg bønnfaller deg, ved ditt navn, hvorved din visdoms og din ytrings skjønne perler ble bragt frem fra hjertenes skattkammer hos dem av dine tjenere som er deg nær, og hvorved ditt navns, den medlidendes, dagstjerne har kastet sin stråleglans over alle som er i din himmel og på din jord, om å skjenke meg, ved din nåde og gavmildhet, dine vidunderlige og skjulte gaver.

Dette er mitt livs tidligste dager, o min Gud, som du har forbundet med dine egne dager. Når du nå har tildelt meg så stor en ære, hold da ikke tilbake fra meg de ting som du har forordnet for dine utvalgte.

Jeg er, o min Gud, bare et lite frø som du har sådd i din kjærlighets muld og fått til å spire frem ved din gavmildhets hånd. Dette frø tørster derfor, i sitt innerste vesen, etter din barmhjertighets vann og din nådes levende kilde. Send ned over det, fra din miskunnhets himmel, det som vil gjøre det i stand til å blomstre i ditt ly og innenfor ditt kongesetes grenser. Du er den som vanner hjertene til alle som har anerkjent deg, fra din flommende elv og ditt levende vanns kilde.

Lovet være Gud, Herren over alle verdener.

Priset være ditt navn, o min Gud! Jeg bevitner at ingen forestilling om deg, hvor vidunderlig den enn måtte være, noensinne kan nå opp til din kunnskaps himmel, og at ingen lovprisning av deg, likegyldig hvor opphøyet den måtte være, kan stige opp til din visdoms atmosfære. Fra evighet har du vært høyt hevet over å kunne nås eller fattes av dine tjeneres forstand, og umåtelig opphøyet over dine trellers bestrebelser på å finne uttrykk for ditt mysterium. Hvilken kraft kan den forgjengelige skapning gjøre krav på å besitte ansikt til ansikt med ham som er den uskapte?

Jeg bevitner at de høyeste tanker hos alle dem som tilber din enhet, og de dypsindigste betraktninger fremkommet fra alle dem som har anerkjent deg, bare er produktet av det som er blitt til ved bevegelsen av din befalings Penn, og som er blitt frembragt av din vilje. Jeg sverger ved din herlighet, o du som er min sjels elskede og mitt livs opprinnelse! Jeg er overbevist om at jeg ikke makter å beskrive og prise deg på en måte som anstår seg din herlighets storhet og din veldes uforlignelighet. Siden jeg er oppmerksom på dette, bønnfaller jeg deg, ved din barmhjertighet som har overgått alle skapte ting, og ved din nåde som har omsluttet hele skaperverket, om å ta imot fra dine tjenere det som de er i stand til å fremvise på din sti. Hjelp dem derfor, ved din styrkende nåde, til å opphøye ditt ord og synge din pris.

Mektig er du til å gjøre det som behager deg. Du, i sannhet, er den overmåte herlige, den allvise.

• Fremsies daglig, morgen, middag og aften.
• La den som ønsker å be, vaske hendene, og mens han vasker dem, la ham si:

Styrk min hånd, o min Gud, så den kan gripe din Bok med en slik standhaftighet at verdens skarer ikke skal ha noen makt over den. Bevar den så fra å røre noe som helst som ikke hører den til. Du er i sannhet den allmektige, den sterkeste.

• Og la ham si mens han vasker ansiktet: Jeg har vendt mitt ansikt mot deg, o min Herre! Gjør det forklaret ved ditt åsyns lys. Bevar det så fra å vende seg mot noen annen enn deg.

• La ham så reise seg og si, med ansiktet vendt mot qiblih (*): Gud bevitner at der ikke er noen annen Gud enn ham. Ham tilhører åpenbaringens og skapningens riker. Han har i sannhet manifestert ham som er åpenbaringens morgengry, som samtalte på Sinai, ved hvem den høyeste horisont er bragt til å skinne og Lotustreet ved veis ende har talt, og ved hvem denne kallen har lydt for alle som er i himmel og på jord: “Se, den altbesittende er kommet. Jord og himmel, herlighet og herredømme tilhører Gud, alle menneskers Herre og besitteren av Tronen i det høye og jorden der nede!”

• La ham så, med hendene hvilende på knærne, bøye seg og si: Opphøyet er du over min lovprisning og den lovprisning som noen som helst utenom meg kan ytre, over min beskrivelse og den beskrivelse som alle i himmelen og alle på jorden måtte gi!

• La ham deretter, stående med åpne hender og med håndflatene vendt oppover mot ansiktet, si: O min Gud, la ikke ham bli skuffet som med bønnfallende hender har klynget seg til din barmhjertighets og nådes kjortelsøm, o du som er den mest barmhjertige av dem som viser barmhjertighet!

• La ham så sette seg og si: Jeg vitner om din enhet og om at du er en, og om at du er Gud og at der ikke er noen annen Gud utenom deg. Du har i sannhet åpenbart din Sak, oppfylt din Pakt og slått din nådes porter vidt opp for alle som bor i himmel og på jord. Måtte velsignelse og fred, hyllest og ære hvile over dem du elsker, dem som verdens omskiftelser og tilfeldigheter ikke har avskrekket fra å vende seg mot deg, og som har gitt alt de eide, i håp om å oppnå det som er hos deg. Du er i sannhet den evig tilgivende, den overmåte gavmilde.

*(Om noen i stedet for det lengre vers skulle velge å fremsi disse ord: “Gud bevitner at der ikke er noen annen Gud enn ham, hjelperen i fare, den selvbestående,” så ville det være tilstrekkelig. Det vil likeledes være tilstrekkelig om vedkommende mens han sitter velger å fremsi disse ord: “Jeg vitner om din enhet og om at du er en, og om at du er Gud og at der ikke er noen annen Gud utenom deg.”) () Tilbedelsens punkt, dvs. Bahjí, Akka.

• Naw-rúz, den 21. mars, er den første dag i bahá’í året, en gledens dag.

Lovet være du, o min Gud, for at du har forordnet naw-rúz som en høytid for dem som har holdt fasten av kjærlighet til deg og avholdt seg fra alt som er avskyelig for deg. Gi, o min Herre, at din kjærlighets ild og varmen fremkalt av fasten som du har påbudt, kan oppflamme dem for din Sak, og gjøre dem beskjeftiget med å prise deg og ihukomme deg.

Siden du har prydet dem, o min Herre, med smykket av den faste som du har foreskrevet, så pryd dem også med din anerkjennelses smykke, ved din nåde og rike gunst. For menneskenes gjerninger er alle avhengige av ditt velbehag, og er betinget av din befaling. Skulle du betrakte den som har brutt fasten som en som hadde holdt den, så ville et slikt menneske bli regnet blant dem som fra evighet hadde holdt fasten. Og skulle du bestemme at den som har holdt fasten har brutt den, så ville dette mennesket bli talt blant slike som har forårsaket at din åpenbarings kappe ble tilsmusset av støv, og som er blitt ført langt bort fra denne levende kildes krystallklare vann.

Du er den ved hvem fanen “Prisverdig er du i dine gjerninger” er blitt hevet, og banneret “Adlydt blir du i din befaling” er utfoldet. Gjør denne din stilling kjent for dine tjenere, o min Gud, slik at de kan bli gjort oppmerksom på at alle tings fortreffelighet er avhengig av din befaling og ditt ord, og at enhver handlings verdi er betinget av din tillatelse og din viljes velbehag, og slik at de kan erkjenne at de menneskelige gjerningers tøyler ligger i din anerkjennelses og befalings grep. Gjør dette kjent for dem, slik at intet som helst kan stenge dem ute fra din skjønnhet, i disse dager da Kristus utbryter: “All herskermakt ligger hos deg, o du Åndens (*) Far”, og din Venn (**) roper ut: “Ære være deg, o høyst-elskede, for at du har avdekket din Skjønnhet og nedskrevet for dine utvalgte det som vil gjøre at de når frem til setet for åpenbaringen av ditt Største Navn, ved hvilket alle folkeslag har jamret seg, med unntak av slike som har løsrevet seg fra alt annet enn deg og vendt seg mot ham som er åpenbareren av deg selv og manifestasjonen av dine egenskaper.”

Han som er din Gren, og hele ditt følge, o min Herre, har i dag brutt sin faste etter å ha overholdt den innenfor ditt kongesetes enemerker, og i sin iver etter å behage deg. Bestem du for ham, og for dem, og for alle slike som har trådt inn i ditt nærvær i disse dager, alt det gode som du forordnet i din Bok. Gi dem så det som vil være dem til gavn både i dette liv og i livet hinsides.

Du er i sannhet den allvitende, den allvise. () Jesus (**) Muhammed

Du er den, o min Gud, ved hvis navn de syke blir helbredet, og de svakelige finner legedom, og de tørstende blir gitt å drikke, og de forpinte blir skjenket hvile, og de egensindige blir veiledet, og de fornedrede blir opphøyet, og de fattige blir beriket, og de uvitende blir opplyst, og de tungsindige fylles av lys, og de sørgmodige blir oppmuntret, og de kalde blir varmet, og de undertrykte blir oppreist. Ved ditt navn, o min Gud, ble alle skapte ting opplivet, og himmelen ble utspent, og jorden ble grunnfestet, og skyene ble hevet og bragt til å regne på jorden. Dette, i sannhet, er et tegn på din nåde mot alle dine skapninger.

Jeg bønnfaller deg derfor ved ditt navn hvorved du åpenbarte din guddom og opphøyet din Sak over hele skaperverket, og ved hver av dine ypperste titler og uendelig ærefryktinngytende egenskaper, og ved alle de dyder hvorved ditt alt overskyggende og umåtelig opphøyede vesen blir forherliget, om i denne natt å sende ned, fra din barmhjertighets skyer, din helbredelses regn over dette spebarn, som du har forbundet med ditt overmåte herlige Selv i din skapnings rike. Ikle det så ved din nåde, o min Gud, velværets og sunnhetens kappe og beskytt det, o min elskede, mot enhver lidelse og sykdom, og mot hva som enn er avskyelig for deg. Din makt kan sannelig overkomme alle ting. Du, i sannhet, er den sterkeste, den selvbestående. Send enn videre ned over det, o min Gud, det som er godt i denne verden og i den neste, og alt godt fra fordums og den senere tids slekter. Din makt og din visdom er sannelig i stand til dette.

Priset og forherliget er du, o min Gud! Jeg trygler deg ved sukkene fra dem som elsker deg og ved tårene som felles av dem som lengter etter å skue deg, om ikke å holde dine kjærlige velsignelser tilbake fra meg i din tid eller å avskjære meg fra å lytte til melodiene fra Duen som priser din enhet vendt mot lyset som skinner fra ditt åsyn. Jeg er den som lever i armod, o Gud! Se, jeg klynger meg til ditt navn, den altbesittende. Jeg er den som visselig skal forgå; se, jeg klamrer meg til ditt navn, den uforgjengelige. Jeg bønnfaller deg derfor, ved ditt Selv, du den opphøyede, den høyeste, om ikke å prisgi meg mitt eget selv og en fordervet tilbøyelighets lyster. Hold du min hånd i din styrkes hånd, og frels meg fra mine innbilningers og tomme forestillingers dyp, og rens meg for alt som er avskyelig for deg.

La meg så vende meg helt og fullt mot deg, sette all min lit til deg, søke deg som min tilflukt og flykte hen til ditt åsyn. Du er i sannhet den som ved sin veldes makt gjør hva han enn ønsker, og som ved sin viljes kraft befaler hva han enn velger. Ingen kan hindre at dine tilskikkelser går sin gang; ingen kan gi dine forordninger et annet forløp. Du er i sannhet den allmektige, den overmåte herlige, den mest gavmilde.

Lovet være du, o min Gud! Jeg er en av dine tjenere, som har trodd på deg og på dine tegn. Du ser hvordan jeg har vendt meg mot din barmhjertighets dør og rettet blikket mot din miskunn. Jeg bønnfaller deg, ved dine ypperste titler og dine uendelig opphøyede egenskaper, om å åpne dine gavers porter for mitt ansikt. Hjelp meg derfor til å gjøre det som er godt, o du som er besitteren av alle navn og egenskaper!

Jeg er fattig, o min Herre, og du er den rike. Jeg har vendt mitt ansikt mot deg, og løsrevet meg fra alt uten deg. Berøv meg ikke, bønnfaller jeg deg, din kjærlige barmhjertighets milde vinder, og hold ikke tilbake fra meg det som du forordnet for de utvalgte blant dine tjenere.

Fjern sløret fra mine øyne, o min Herre, slik at jeg kan erkjenne hva du har ønsket for dine skapninger og oppdage åpenbaringene av din allmektige kraft i alt som er frembragt ved dine henders gjerning. Henrykk min sjel, o min Herre, med dine overmåte mektige tegn, og dra meg opp av mine fordervede og onde begjærs dyp. Skriv så ned for meg det som er godt i denne verden og i den kommende verden. Mektig er du til å gjøre hva deg behager. Ingen annen Gud er der enn deg, den overmåte herlige, hvis hjelp søkes av alle mennesker.

Jeg takker deg, o min Herre, for at du har vekket meg opp av min søvn, og ansporet meg til dåd, og i meg har skapt ønsket om å fatte det som de fleste av dine tjenere ikke har evnet å forstå. Gjør meg derfor, o min Herre, i stand til å skue, av kjærlighet til deg og for ditt velbehags skyld, hva du enn har ønsket. Du er den hvis veldes og herredømmes kraft alle ting vitner om.

Der er ingen annen Gud enn deg, den allmektige, den velgjørende.

Jeg vet ikke, o min Gud, hva slags ild du tente i ditt land. Jord kan aldri fordunkle dens glans, ei heller vann slukke dens flamme. Alle verdens folkeslag mangler styrke til å stå imot dens kraft. Storlig velsignet er den som har nærmet seg ilden og hørt dens bulder.

Noen, o min Gud, satte du, ved din styrkende nåde, i stand til å komme den nær, mens du holdt andre tilbake på grunn av det deres hender har forøvet i dine dager. Enhver som har hastet mot den og nådd frem til den, har, i sin iver etter å skue din skjønnhet, gitt sitt liv på din sti og steget opp til deg, fullstendig løsrevet fra alt annet enn deg.

Jeg bønnfaller deg, o min Herre, ved denne ild som luer og raser i skapningens verden, om å sønderrive de slør som har hindret meg fra å tre frem for din veldes trone og fra å stå ved din inngangs portal. Bestem du for meg, o min Herre, enhver god ting som du sendte ned i din Bok, og tillat meg å ikke forbli langt borte fra din barmhjertighets vern.

Mektig er du til å gjøre det som deg behager. Du er i sannhet den allmektige, den mest gavmilde.

Av din evighets mildt angende strømmer gi meg å drikke, o min Gud, og av fruktene på din tilværelses tre gjør meg i stand til å smake, o mitt håp! Av din kjærlighets krystallklare kilder la meg leskes, o min herlighet, og i ly av ditt evige forsyn la meg hvile, o mitt lys! På din nærhets enger, og for ditt åsyn, gjør meg i stand til å ferdes, o min elskede, og ved den høyre side av din barmhjertighets trone gi meg en plass, o min lengsel! Fra din gledes duftende briser la et pust stryke hen over meg, o mitt mål, og til høydene i din virkelighets paradis la meg få adgang, o min tilbedte! Til melodiene fra din enhets due la meg få lytte, o du den strålende, og ved din styrkes og din veldes ånd gi meg nytt liv, o min forsørger! I din kjærlighets ånd la meg forbli standhaftig, o min hjelper, og på ditt velbehags sti gjør mine trinn faste, o min skaper! I din udødelighets have, og for ditt åsyn, la meg for alltid ha tilhold, o du som er barmhjertig mot meg, og på din herlighets sete grunnfest meg, o du som er min besitter! Til din miskunnhets himmel løft meg opp, o min livgiver, og til din ledelses sol før meg, o du min dragende kraft! Ved din usynlige ånds åpenbaringer byd meg å være til stede, o du som er mitt opphav og mitt høyeste ønske, og til essensen av duften fra din skjønnhet, som du vil åpenbare, la meg vende tilbake, o du som er min Gud!

Mektig er du til å gjøre det som deg behager. Du er i sannhet den mest opphøyede, den overmåte herlige, den allerhøyeste.

Lovet være du, o Herre min Gud! Jeg bønnfaller deg, ved ditt Største Navn hvorved du oppildnet dine tjenere og bygget dine byer, og ved dine ypperste titler og dine uendelig opphøyede egenskaper, om å hjelpe ditt folk til å vende seg i retning av dine mangfoldige gaver og vende ansiktet mot din visdoms ernakel. Helbred du de sykdommer som har angrepet sjelene på alle kanter og avholdt dem fra å rette blikket mot det paradis som ligger i ly av ditt beskyttende navn, som du utså til Konge over alle navn for alle som er i himmelen og alle som er på jorden. Mektig er du til å gjøre som det behager deg. I din hånd ligger herredømmet over alle navn. Der er ingen annen Gud enn deg, den mektige, den vise.

Jeg er bare en fattigslig skapning, o min Herre; jeg har klynget meg til din rikdoms kjortelsøm. Jeg er meget syk; jeg har holdt fast ved din helbredelses bånd. Fri meg fra de plager som har omringet meg, og tvett meg omhyggelig med din nådes og barmhjertighets vann, og ifør meg sunnhetens kledning, ved din tilgivelse og gavmildhet. Fest så mine øyne på deg, og fri meg fra all tilknytning til noe annet enn deg. Hjelp meg til å gjøre det som du ønsker, og til å utføre det som du vil.

Du er i sannhet Herren over dette liv og over det neste. Du er, i sannhet, den evig tilgivende, den mest barmhjertige.

O Gud, min Gud! Vi er dine tjenere som har end toss Når dere går inn I rådsværelset, les da denne bønn med et hjerte som banker av kjærlighet til Gud og med en tunge så lutret at den kun kommer ham I hu, slik at den allmektige nådigst kan hjelpe dere til å end den største seier:

O Gud, min Gud! Vi er dine tjenere som har end toss med hengivenhet mot ditt hellige åsyn, som har løsrevet oss fra alt uten deg på denne strålende Dag. Vi har samlet oss I dette åndelige råd, forenet I våre synspunkter og tanker, med våre hensikter samstemt for å opphøye ditt Ord blant menneskene. O Herre, vår Gud! La oss bli din guddommelige ledelses tegn, din opphøyede tros bannere blant menneskene, tjenere av din mektige Pakt; o du vår høyeste Herre, la oss tilkjennegi din guddommelige enhet I ditt Abhá-rike og bli strålende stjerner som skinner over alle egner. Herre! Hjelp oss til å bli sjøer som duver ved din underfulle nådes bølger, elver som flyter fra dine overmåte herlige høyder, fagre frukter på din guddommelige Saks Tre, trær som svaier ved din gavmildhets milde vinder I din himmelske vingård. O Gud! Gjør våre sjeler avhengige av din guddommelige enhets Ord, og gled våre hjerter med din nådes utstrømninger, så vi kan forenes likesom bølgene på ett hav og smeltes sammen som strålene fra ditt skinnende lys, og slik at våre tanker, våre synspunkter og våre følelser kan bli som en virkelighet som tilkjennegir enhetens ånd verden over. Du er den nådige, den gavmilde, giveren, den allmektige, den barmhjertige, den medlidende.

Forherliget være du, o min Gud! Se -mitt hode er rede til å falle for din viljes sverd, min hals er beredt til å bære ditt ønskes lenker, mitt hjerte lengter etter å bli gjort til skyteskive for din forordnings piler, mine øyne venter på å skue din underfulle barmhjertighets merker og tegn. For hva som enn kan vederfares meg fra deg er det kjæreste ønske for dem som tørster etter å møte deg, og den sterkeste lengsel hos slike som har nærmet seg ditt kongesete.

Ved din veldes herlighet, o du min høyt elskede! Å ha ofret mitt liv for ditt Selvs manifestasjoner, å ha gitt min sjel som offer på den vei som din vidunderlige Skjønnhets åpenbarere har vandret, er å ha ofret min ånd for din ånd, mitt vesen for ditt vesen, min ære for din ære. Det er som om jeg hadde bragt alle disse ting som offer for din skyld, og for dine elskedes skyld.

Om mitt legeme enn pines av de prøvelser som vederfares meg fra deg, om det enn hjemsøkes av din forordnings åpenbaringer, så fryder dog min sjel seg over å ha drukket av din Skjønnhets vann, og over å ha nådd frem til bredden av din evighets osean. Sømmer det seg for en elsker å flykte fra sin elskede, eller å svike den som er gjenstand for hans hjertes lengsel? Nei, vi tror alle på deg og har et inderlig håp om å tre inn i ditt nærvær.

Lovpriset være ditt navn, o Herre min Gud! Se -mitt øye venter på å kunne skue din barmhjertighets undere, og mitt øre lengter etter å lytte til dine liflige melodier, og mitt hjerte stunder etter din kunnskaps levende vann. Du ser, o min Gud, din tjenerinne stå foran din barmhjertighets bolig og påkalle deg ved ditt navn som du har utvalgt fremfor alle andre navn og satt over alle som er i himmel og på jord. Send ned over henne din barmhjertighets milde vinder, så at hun kan bli ført helt bort fra seg selv og helt og holdent bli trukket henimot det sete som, strålende opplyst av ditt åsyns herlighet, utstråler ditt herredømmes glans viden om og er grunnfestet som din trone. Mektig er du til å gjøre hva du vil. Ingen Gud er der utenom deg, den overmåte herlige, den mest gavmilde.

Forstøt ikke, bønnfaller jeg deg, o min Herre, dem som har søkt deg, og vis ikke bort slike som har styrt sine skritt mot deg, og ta ikke din nåde bort fra alle som elsker deg. Du er den, o min Herre, som har kalt seg selv barmhjertighetens Gud, den mest medlidende. Ha derfor barmhjertighet med din tjenerinne som har søkt ly hos deg og vendt sitt ansikt mot deg

Du er i sannhet den evig tilgivende, den mest barmhjertige.

Ære være deg, o Herre min Gud!. Jeg bønnfaller deg ved ditt navn hvorved han som er din Skjønnhet er blitt grunnfestet på din Saks trone, og ved ditt navn hvorved du forandrer alle ting, og samler alle ting, og kaller til regnskap alle ting, og belønner alle ting, og bevarer alle ting, og opprettholder alle ting -jeg bønnfaller deg om å beskytte denne tjenerinne som har tatt sin tilflukt til deg, og søkt ly hos ham som du selv er åpenbart i, og satt all sin lit og fortrøstning til deg.

Hun er syk, o min Gud, og har søkt ly under din helbredelses tre; hun lider, og har flyktet til din beskyttelses stad; hun er svakelig, og har søkt dine gunstbevisningers utspring; hun er ille plaget, og har skyndet seg å nå din hviles kilde; hun er tynget av synd, og har vendt sitt ansikt mot din tilgivelses kongesete.

Ifør henne, ved ditt herredømme og din miskunnhet, o min Gud og min elskede, din balsams og din helbredelses kledning, og gi henne å drikke av din barmhjertighets og dine gunstbevisningers beger. Beskytt henne enn videre mot enhver plage og lidelse, mot all smerte og sykdom og mot hva som enn måtte være avskyelig for deg.

Du, i sannhet, er umåtelig opphøyet over alt annet enn deg selv. Du er sannelig helbrederen, den evig fyldestgjørende, beskytteren, den evig tilgivende, den mest barmhjertige.

Lovet være du, o Herre min Gud, min Mester! Du hører de klagende sukk fra dem som, skjønt de lenges etter å skue ditt åsyn, likevel er adskilt fra deg og langt borte fra ditt kongesete. Du bevitner de veklager som de som har anerkjent deg utgyter fordi de er vist bort fra deg og stunder etter å møte deg. Jeg bønnfaller deg ved de hjerter som ikke rommer noe annet enn din ihukommelses og lovprisnings skatter, og som bare fremviser vitnesbyrdene om din storhet og tegnene på din velde, om å skjenke dine tjenere som lengter etter deg styrke til å nærme seg setet for åpenbaringen av din herlighets glans, og om å hjelpe dem som har satt sitt håp til deg å tre inn i din overopphøyede velviljes og barmhjertighets tabernakel.

Naken er jeg, o min Gud! Kle meg med dine kjærlige velsignelsers kappe. Jeg er såre tørst; gi meg å drikke av din rike velviljes oseaner. Jeg er en fremmed; før meg nærmere dine gavers kilde. Jeg er syk; overstenk meg med din nådes helbredende vann. Jeg er en fange; fri meg fra min trelldom, ved din veldes makt og gjennom din viljes kraft, så at jeg kan sveve på løsrivelsens vinger hen mot din skapnings høyeste tinder. Du gjør sannelig hva du velger. Der er ingen annen Gud enn deg, hjelperen i fare, den overmåte herlige, den uhemmede.

Ære være deg, o min Gud! Du hører dem som inderlig elsker deg jamre seg i sin adskillelse fra deg og slike som har anerkjent deg klage seg fordi de er langt borte fra ditt nærvær. Slå du din nådes porter opp for deres øyne, slik at de kan tre inn gjennom dem med din tillatelse og etter din vilje, og kan stå for din veldes trone, og høre din røst tale, og bli opplyst av glansen fra ditt åsyns lys.

Mektig er du til å gjøre det som deg behager. Ingen kan motstå kraften i din overlegne makt. Fra evighet var du alene, uten like, og til evighet vil du forbli høyt hevet over alle tanker om og enhver beskrivelse av deg. Ha derfor barmhjertighet med dine tjenere ved din nåde og gavmildhet, og tillat dem å ikke bli holdt tilbake fra bredden av din nærhets osean. Dersom du vender deg bort fra dem, hvem er det så som kan være deres venn, og hvis du støter dem langt bort fra deg, hvem er det da som kan hjelpe dem? De har ingen annen Herre utenom deg, ingen å tilbe uten deg. Vis du storsinn overfor dem ved din gavmilde nåde.

Du er i sannhet den evig tilgivende, den mest medlidende.

Ære være deg, o Herre min Gud! Bring ikke fornedrelse over ham som du har opphøyet ved styrken av ditt evigvarende herredømme, og før ikke langt bort fra deg ham som du har gitt å tre inn i din evighets tabernakel. Vil du, o min Gud, forstøte ham som du har skjermet ved ditt herredømme, og vil du vise bort fra deg, o min lengsel, ham som har funnet tilflukt hos deg? Kan du fornedre ham som du har opphøyet, eller glemme ham som du gav evnen til å minnes deg?

Lovpriset, uendelig lovpriset er du! Du er den som fra evighet har vært hele skaperverkets Konge og dets første årsak, og du vil til evighet forbli alle skapte tings Herre og deres forordner. Lovpriset er du, o min Gud! Hvis du opphører å være barmhjertig mot dine tjenere, hvem vil da vise barmhjertighet mot dem? Og hvis du avslår å hjelpe dem du elsker, hvem er det som kan hjelpe dem?

Lovpriset, umåtelig lovpriset er du! Du er elsket i din sannhet, og sannelig, deg tilber vi alle; og du er åpenbar i din rettferdighet, og sannelig, om deg bærer vi alle vitnesbyrd. Du er i sannhet elsket i din nåde. Ingen annen Gud er der enn deg, hjelperen i fare, den selvbestående.

O Gud, som er opphavet til alle manifestasjoner, kilden til alle kilder, opprinnelsen til alle åpenbaringer, utspringet for alle lys! Jeg bevitner at ved ditt navn er forståelsens himmel blitt prydet, og ytringens osean bragt til å bølge, og ditt forsyns forordninger kunngjort for alle religioners tilhengere.

Jeg bønnfaller deg om å gjøre meg så rik at jeg kan gi avkall på alt uten deg, og bli gjort uavhengig av enhver unntatt deg. La det så, fra din gavmildhets skyer, regne ned over meg det som skal gavne meg i enhver verden av dine verdener. Hjelp meg så, ved din styrkende nåde, til å tjene din Sak blant dine tjenere på en slik måte at jeg kan fremvise det som vil få meg til å bli husket så lenge ditt eget rike består og ditt herredømme vil vare.

Dette er din tjener, o min Herre, som med hele sitt vesen har vendt seg mot din gavmildhets horisont og din nådes osean og dine gavers himmel. Gjør da med meg som det anstår seg din velde, og din herlighet, og din gavmildhet og din nåde.

Du er i sannhet styrkens og maktens Gud, som er den rette til å svare dem som bønnfaller deg. Der er ingen Gud uten deg, den allvitende, den allvise.

Odu hvis nærhet er mitt ønske, hvis nærvær er mitt håp, hvis ihukommelse er min attrå, hvis herlighets kongesete er mitt mål, hvis bolig er mitt siktepunkt, hvis navn er min helbredelse, hvis kjærlighet er mitt hjertes stråleglans, hvis tjeneste er min sterkeste higen! Jeg bønnfaller deg ved ditt navn, hvorved du har satt dem som har anerkjent deg i stand til å heve seg mot de herligste høyder av kunnskap om deg, og hvorved du har gjort det mulig for slike som inderlig tilber deg å stige opp til og tre inn på enemerkene for dine hellige gunstbevisningers kongesete, om å hjelpe meg til å vende mitt ansikt mot ditt åsyn, og til å feste mitt blikk på deg og til å tale om din herlighet.

Jeg er den, o min Herre, som har glemt alt annet enn deg og vendt seg mot din nådes daggry, som har forsaket alt unntatt deg i håp om å komme ditt kongesete nærmere. Se meg derfor med mitt blikk rettet opp mot det sted som skinner ved glansen fra ditt åsyns lys. Send da ned over meg, o min elskede, det som vil gjøre meg i stand til å være urokkelig i din Sak, så at de vantros tvil ikke må hindre meg i å vende meg mot deg.

Du er sannelig maktens Gud, hjelperen i fare, den overmåte herlige, den allmektige.

Forherliget er du, o min Gud! Jeg takker deg for at du har gjort kjent for meg ham som er din barmhjertighets daggry og din nådes demringssted og din Saks gjemme. Jeg bønnfaller deg, ved ditt navn, hvorved ansiktene til dem som er deg nær er blitt hvite, og hjertene til slike som er deg hengivne har styrt sin flukt henimot deg, om å gi at jeg, til alle tider og under alle forhold, kan gripe fatt i ditt bånd og bli frigjort fra all tilknytning til noen utenom deg, og kan holde øynene rettet mot din åpenbarings horisont, og kan utføre det du har foreskrevet meg i dine tavler.

Kle, o min Herre, både mitt indre og ytre vesen med dine gunstbevisningers og din miskunnhets drakt. Beskytt meg så mot hva som enn måtte være avskyelig for deg, og hjelp nådigst meg og min slekt til å adlyde deg og sky hva som enn kan vekke noen ond eller fordervet lyst i meg.

Du, i sannhet, er hele menneskehetens Herre og besitteren av denne verden og av den neste. Ingen Gud er der uten deg, den allvitende, den allvise.

Priset være ditt navn, o min Gud og alle tings Gud, min herlighet og alle tings herlighet, min attrå og alle tings attrå, min styrke og alle tings styrke, min Konge og alle tings Konge, min besitter og alle tings besitter, mitt mål og alle tings mål, min drivende kraft og alle tings drivende kraft! Jeg bønnfaller deg om ikke å la meg bli holdt tilbake fra dine kjærlige velsignelsers osean, eller forbli langt borte fra din nærhets strender.

Hva som helst annet enn deg, o min Herre, gavner meg ikke, og lett adkomst til hvem som helst foruten deg er meg til ingen nytte. Jeg trygler deg, ved din rikdoms fylde, hvorved du stilte deg uberoende av alt annet enn deg selv, om å telle meg blant slike som har vendt sitt ansikt mot deg og reist seg for å tjene deg.

Tilgi så, o min Herre, dine tjenere og dine tjenerinner. Du er i sannhet den evig tilgivende, den mest medlidende.

All ære være deg, o min Gud, som er kilden til all herlighet og velde, til storhet og ære, til overherredømme og herskermakt, til opphøyethet og nåde, til ærefrykt og kraft. Hvem du enn vil gir du å nærme seg det Største Osean, og hvem du enn vil lar du få æren av å anerkjenne ditt Eldste Navn. Av alle som er i himmel og på jord evner ingen å holde stand mot din overordnede viljes gang. Fra all evighet har du hersket over hele skapningen, og du vil for alltid fortsette å utøve din myndighet over alle skapte ting. Der er ingen annen Gud enn deg, den allmektige, den mest opphøyede, den overmåte sterke, den allvise.

Gjør dine tjeneres ansikter forklaret, o Herre, slik at de kan skue deg; og rens deres hjerter så de kan vende seg til dine himmelske gunstbevisningers kongesete, og anerkjenne ham som er manifestasjonen av ditt Selv, og ditt innerste vesens daggry. Sannelig, du er Herren over alle verdener. Der er ingen annen Gud enn deg, den uhemmede, den altbetvingende.

O Gud, og alle navns Gud, og himlenes skaper! Jeg bønnfaller deg ved ditt navn hvorved han som er din veldes daggry og din styrkes demringssted er blitt åpenbart, hvorved enhver fast ting er gjort flytende, og ethvert dødt legeme er gitt nytt liv, og enhver ånd med evnen til bevegelse er blitt bestyrket -jeg bønnfaller deg om å gjøre meg i stand til å fri meg for all tilknytning til hvem som helst uten deg, og til å tjene din Sak, og til å ønske det som du ønsket ved ditt herredømmes styrke, og til å utføre det som er din vilje til behag.

Jeg trygler deg enn videre, o min Gud, om å forordne for meg det som vil gjøre meg rik nok til å være alle andre enn deg foruten. Du ser meg, o min Gud, med mitt ansikt vendt mot deg, og med mine hender i grep om din nådes bånd. Send ned over meg din barmhjertighet og nedskriv for meg det du har skrevet ned for dine utvalgte. Mektig er du til å gjøre det som deg behager. Ingen annen Gud er der enn deg, den evig tilgivende, den overmåte gavmilde.

Priset være ditt navn, o min Gud! Jeg bønnfaller deg ved duften fra din nådes kledning, en duft som på din befaling og etter ditt ønske ble utgytt over hele skaperverket, og ved din viljes sol, som, ved din veldes og ditt herredømmes kraft, har skint klart over din barmhjertighets horisont, om å utslette av mitt hjerte alle tomme innbilninger og fåfengte forestillinger, slik at jeg med all min hengivenhet kan vende meg til deg, o du hele menneskehetens Herre!

Jeg er din tjener og sønn av din tjener, o min Gud! Jeg har fattet om din nådes håndgrep og klynget meg til din milde barmhjertighets bånd. Bestem for meg de gode ting som er hos deg, og gi meg næring fra det bord du sendte ned fra din gavmildhets skyer og din velviljes himmel.

Du er i sannhet Herre over alle verdener og Gud over alle som er i himmelen og alle som er på jorden.

Lovet være du, o Herre min Gud! Dette er din tjener som har drukket dypt av din milde barmhjertighets vin fra din nådes hender og smakt din kjærlighets sødme i dine dager. Jeg bønnfaller deg, ved dine navns legemliggjørelser som ingen sorg kan hindre i å fryde seg over din kjærlighet eller i å beskue ditt åsyn, og som alle skarene av likegyldige ikke makter å få vendt bort fra ditt velbehags vei, om å gi ham de gode ting som du eier, og om å heve ham til slike høyder at han vil betrakte verden akkurat som en skygge som forsvinner hurtigere enn øyet kan blunke.

Beskytt ham også, o min Gud, ved din umåtelige veldes makt, mot alt som du avskyr. Du er i sannhet hans Herre og alle verdeners Herre.

Priset være ditt navn, o Herre min Gud! Jeg bønnfaller deg ved ditt navn ved hvilket Timen er slagen, og Oppstandelsen fant sted, og frykt og beven grep alle som er i himmelen og alle som er på jorden, om å la regne ned, fra din barmhjertighets himmel og din kjærlige medlidenhets skyer, det som vil fryde hjertene hos dine tjenere, som har vendt seg mot deg og fremmet din Sak.

Beskytt dine tjenere og dine tjenerinner, o min Herre, mot den tomme innbilnings og de fåfengte forestillingers piler, og gi dem en munnfull å drikke av din kunnskaps mildt strømmende vann fra din nådes hender.

Du er sannelig den allmektige, den mest opphøyede, den evig tilgivende, den mest gavmilde.

Odu hvis åsyn er gjenstand for min tilbedelse, hvis skjønnhet er min helligdom, hvis bolig er mitt mål, hvis lovprisning er mitt håp, hvis forsyn er min ledsager, hvis kjærlighet er årsaken til min eksistens, hvis omtale er min trøst, hvis nærhet er min attrå, hvis nærvær er mitt kjæreste ønske og min sterkeste lengsel, jeg bønnfaller deg om ikke å holde tilbake fra meg de ting du forordnet for de utvalgte blant dine tjenere. Skjenk meg derfor det som er godt i denne verden og i den neste.

Du, i sannhet, er alle menneskers Konge. Der er ingen annen Gud enn deg, den evig tilgivende, den mest gavmilde.

• Fremsies en gang i døgnet, ved middagstider. Jeg bevitner, o min Gud, at du har skapt meg for at jeg skal kjenne deg og tilbe deg. Jeg vitner i denne stund om min maktesløshet og om din styrke, om min fattigdom og om din rikdom.

Der er ingen annen Gud enn deg, hjelperen i fare, den selvbestående.

• Bahá’u’lláh pålegger dem som tror på ham å be. I dette ligger det ingen ytre tvang, men en åndelig plikt overfor Gud. *“De daglige obligatoriske bønner er tre i tallet … Den troende kan fritt velge hvilken som helst av disse tre bønnene, men er forpliktet til å fremsi en av dem, og i samsvar med eventuelle spesielle forskrifter som måtte knytte seg til dem.”
• Fra et brev skrevet på vegne av Shoghi Effendi. *“Med ‘morgen’, ‘middag’ og ‘aften’, nevnt i forbindelse med de obligatoriske bønnene, menes henholdsvis tiden mellom soloppgang og middag, mellom middag og solnedgang, og fra solnedgang til to timer etter solnedgang.” Til norsk etter “Synopsis and Codification of the Laws and Ordinances of the ‘Kitab-i-Aqdas’”, s. 36.